UDI-innsikt

Trygge områder i Ukraina

I slutten av september 2024 strammet regjeringen inn, på ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse. Reglene ble endret, slik at de som søker om beskyttelse, som hovedregel, ikke er omfattet av ordningen med kollektiv beskyttelse hvis ditt siste faste bosted var i et område i Ukraina som norske myndigheter vurderer som trygt.

Da UDI gjorde den første vurderingen var det seks områder/fylker som vi anså som trygge. Nå har UDI har nå gjort nye vurderinger av sikkerheten i Ukraina, og fra 13. januar 2025 ble ytterligere syv områder betegnet som trygge.

I denne podkasten forklarer fagleder i Beskyttelse i UDI, Runar Pedersen, hvordan UDI jobber med dette – svarer på vanskelige spørsmål, for eksempel hvordan vi kan kalle områder i et land i krig for trygge.

Et helt halvt år i UDI

Juni 2024 fikk vi ny direktør, Snorre Sæther tok over direktørjobben etter mangeårig direktør Frode Forfang. Han kom til oss fra Justis- og beredskapsdepartementet, hvor han hadde jobbet i nesten elleve år. Men for mange i UDI var ikke den nye direktøren et helt ukjent fjes, han var jo før departements-jobben en UDIst i hele ti år.

Sitt første halvår har han gått opp og ned trapper i våre lokaler på Valle i Oslo og reist til inn- og utland i møter som omhandler feltet vårt. Det har vært en hektisk høst, og Snorre er på vei inn i en like hektisk vår.

Vil du høre mer om hvordan det første halvåret har vært for vår nye direktør, høre mer om hvilke utfordringer Norge, og andre europeiske land, står foran når det kommer til migrasjon – da er det bare å kjør i gang og hør på podkasten vår.

 

Rekruttering til ModUlf

UDI og hele utlendingsforvaltningen (UDI, UNE, Politiet og UD) har gjennom statsbudsjettet for 2025 fått første pott med penger for å starte prosjektet Modulf (Modernisering av utlendingsforvaltningen) for å skifte ut og modernisere IT-systemene sine.

Nå skal det ansettes til et av de største og viktigste digitaliseringsprosjektene i det offentlige, ModUlf trenger dyktige folk. Lær mer om Modulf i denne podkasten, og kanskje du lar deg friste til å søke.

Asylkrisen i Europa og de økte ankomstene til Norge

Flere europeiske land opplever en asylkrise. I enkelte land klarer de ikke lengereier å skaffe tak over hodet til alle som kommer. I Norge har spesielt antallet ukrainske flyktninger økt voldsomt den siste tiden. Hør UDI sin siste podcast, "Asylkrise i Europa og økte ankomstene til Norge".

Skeive asylsøkere

I 2022 er det 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. For snart to måneder siden, inviterte UDI stipendiat Andrea Grønningsæther til UDI for å holde foredrag om Lhbtiqa-asylsøkere.​​​​​​​

Fremdeles er homofili kriminelt i 68 land i verden og i åtte land kan du bli dømt til døden. Noen av de skeive fra disse landene må flykte, og noen kommer til Norge for å søke om beskyttelse.

Andrea Grønningsæther, stipendiat ved Universitetet i Bergen, leverte i 2016 masteroppgaven sin «Fra handling til identitet: troverdighetsvurderingen i seksualitetsbaserte asylsaker». Dette var temaet for innlegget hun holdt for de UDI-ansatte.

To dager etter samtalen med Andrea Grønningsæther, så utføres det terror mot det skeive miljøet i Norge. En mann skyter og dreper to menn, han skadet over også over 20. Terrorhandlinga skjer utenfor en pub i Oslo, London, som er en pub der skeive i Norge har følt seg trygge og aksepterte gjennom mange tiår.

Verdens flyktnigdag 20.juni

I dag, 20.juni, er verdens flyktningdag. UNHCR rapporterer at det nye tallet på mennesker som er på flukt, er over 80 millioner mennesker. Noen av de som flykter, kommer til Norge fordi de har fått beskyttelse eller for å søke beskyttelse. Hvem er det som søker beskyttelse i Norge? Hva skal til for å få flyktningstatus? Frode Forfang, direktør for UDI svarer.

Dobbelt statsborgerskap

Fra og med 1. januar 2020, ble det tillatt å ha ett eller flere statsborgerskap i tillegg til det norske. Så langt i år har over førti tusen personer søkt om norsk statsborgerskap. Hør mer om dette i UDI-innsikt sin podcast

Barnets beste

Hvordan kan man ta hensyn til barnets beste i vanskelige saker som handler om for eksempel utvisning av en foreldre, eller når det kommer til tvangsretur? Hva betyr barnets beste, og blir det ivaretatt av, i dette tilfellet Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiets utlendingsenhet (PU)?

Det siste året har Mona Martnes, forsker ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø, forsket på barnets beste når det kommer til utvisningssaker, i tillegg til dette har hun i samarbeid med UDI utarbeidet en barnefagligveilder for UDI. Denne veilederen er utformet som en lærebok, som gir en grundig innføring i lovverket rundt barnets beste, slik at saksbehandlerne får en enda dypere forståelse og større trygghet når de skal ta vanskelige avveininger.

I denne podcasten snakker vi med Mona Martnes og de to barnefaglige koordinatorene Christina Kloster fra PU og Solgunn Flatebø Solberg fra UDI.

Stengte grenser, korona og overforingsflyktninger

Vil du vite mer om overføringsflyktninger (OFF) og hvordan UDI jobbet med dette under koronapandemien? Klikk deg inn og hør UDIs nye podcast om overføringsflyktninger.

Da Norge og verden stengte grensene i mars, kunne ikke UDI-ansatte reise ut for å intervjue potensielle overføringsflyktninger. De som hadde fått innvilget status som overføringsflyktninger, kunne heller ikke reise til Norge på grunn av stengte grenser og kansellerte fly. Men, for litt over en måned siden ankom de første overføringsflyktningene til Norge, de som kom var Syriske flyktninger.

Sesongarbeidere - arbeiderne som redder det norske landbruket

Da koronaepidemien kom til Norge, ble grensene stengt. Norske bønder fortvilte, for med stengte grenser kunne ikke sesongarbeiderne komme. Mange bønder er veldig avhengige av sesongarbeidere, for å kunne få avlingen i hus.

Så da regjeringen i mai åpnet for sesongarbeiderne, var det bare for UDI-ansatte å brette opp ermene og innvilge tillatelser for å redde de norske jordbærene.